Tante Ulrikkes vei (roman)
| Tante Ulrikkes vei | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Zeshan Shakar | ||
| Utgitt | 2017 | ||
| Forlag | Gyldendal Norsk Forlag | ||
Tante Ulrikkes vei er en norsk roman skrevet av Zeshan Shakar og første gang utgitt av Gyldendal forlag i 2017.[1] Romanen gir et realistisk bilde av oppveksten til to unge gutter i drabantby-Oslo tidlig i 2000-årene.[2]
Handling
[rediger | rediger kilde]De to ungguttene Mo (egentlig Mohammed) og Jamal er jevngamle og vokser opp som norskfødte barn av første generasjons innvandrere. De bor i samme boligblokk i Tante Ulrikkes vei i Oslo, i det området som er en del av «blokk-Stovner» (Fossum) i motsetning til «hus-Stovner». Mo er ressurssterk og skoleflink, og vokser opp i en kjernefamilie (mor, far og to søsken) med lite penger og en uføretrygdet far, dog innenfor omsorgsfulle rammer. Foreldrene er svært ambisiøse på hans vegne, og stiller store krav til hans skolearbeid og prestasjoner. Jamal på sin side bor sammen med sin deprimerte alenemor og sengevætende lillebror. Han dropper ut av videregående og veksler mellom ulike jobber. Moren mottar ikke uføretrygd tross gjentatte søknader, og deres økonomiske situasjon er vanskelig. Jamal har et hyppig hasj-forbruk og en ustrukturert hverdag.
I romanen blir guttenes tilværelse belyst også gjennom fiktive sitater fra en kvalitativ levekårsundersøkelse blant innvandrerungdommer. Undersøkelsen utføres av Velferdsforskningsinstituttet NOVA (NOVA). Jamal og Mo sender regelmessig inn svar til forskningsansvarlig Lars Bakken, henholdsvis gjennom innspilte lydfiler og e-poster. Jamal sine lydfiler er muntlig fremstilt på «kebabnorsk», i kontrast til velformulerte e-poster fra Mo. Guttene sender disse personlige rapportene inn regelmessig i perioden fra 2001 til 2006. Mo og Jamals beskrivelser av sine egne hverdager hjemme, på skolen, på jobb og blant venner gir innsikt i livet til to unge representanter for et sammensatt «innvandrermiljø» i en norsk storbyforstad. Fortellingen gir også innblikk i tankegangen hos ungguttene, deres planer og drømmer, og tar opp innvandrerguttenes små og store problemer, utfordringer og muligheter. Foruten deres personlige erfaringer, omhandler romanen også dragninger[klargjør] mellom ulike sosioøkonomiske forhold, identitet og subtil «hverdagsrasisme».
Mottakelse
[rediger | rediger kilde]Zeshan Shakar fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for boka.
I 2019 satte Det Norske Teatret opp et teaterstykke basert på Tante Ulrikkes vei, som en del av sin satsing med Rommen Scene på Stovner. Oppsetningen var regissert av Victoria Meirik.[3][4]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (no) «Zeshan Shakar» i Store norske leksikon
- Ruud, Sara Sægrov: Straight Outta Stovner. Masteroppgave (2021), Høgskolen i Østfold.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gyldendals presentasjonsside av Tante Ulrikkes vei[død lenke]
- ^ Stølan, Arne Hugo (23. september 2017). «Sterkt og viktig om oppvekst på Stovner: Bokanmeldelse: Zeshan Shakar: «Tante Ulrikkes vei»». www.vg.no. Besøkt 20. februar 2023.
- ^ «Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar». Det Norske Teatret. Besøkt 30. november 2018.
- ^ Nystøyl, Karen Frøsland (30. august 2019). «Anmeldelse: Farvel, autensitet». NRK. Besøkt 20. februar 2023. ««Høstens viktigste bok» ble «Tante Ulrikkes vei» kalt da den kom i 2017. Teaterstykket med samme navn er ikke høstens viktigste.»